Blogg 1 – Inspirasjon

Blogg 1 – Inspirasjon

Inspirasjon – hvor kommer det egentlig fra?

Når kursdeltakere kommer inn i atelieret mitt for aller første gang, hører jeg ofte hvor imponerende de synes det er at jeg “finner på alt dette”.

“Hvordan gjør du det egentlig?”
“Jeg ville aldri kommet på noe sånt.”
“Det der kan jeg virkelig ikke.”

Inspirasjon — et vakkert ord. Mathilde Santing skrev faktisk en sang om det (søk den gjerne opp), men hvordan får man tak i det?
Egentlig er det ikke så vanskelig, så lenge du tar deg tid til å lytte innover, eller bare være et øyeblikk.

Helt ærlig: hos meg er det heller ikke alltid der. Noen ganger har jeg en skikkelig blokkering — spesielt når jeg forventer mye av meg selv. Det å “måtte” noe fungerer veldig dårlig for meg. Det er også grunnen til at jeg nesten aldri jobber på bestilling lenger. Kreativiteten min er en prosess — den lar seg ikke tvinge.
Siden jeg sluttet å presse det, kommer det av seg selv. Og hvis det ikke gjør det? Vel, da planlegger jeg bare en tur til for eksempel Vancouver Island. 😉

Neida, spøk til side.
Jeg skal prøve å forklare hvordan prosessen oppstår for meg. Kanskje har du nytte av det — og kan prøve det selv?

Når jeg vil lage noe, lager jeg nesten aldri skisser. Det sitter jo i hodet mitt. Kun hvis jeg vil vise Erik hva jeg mener, eller trenger hjelp, tegner jeg det ut. Men fordi det er en prosess, kan det utvikle seg i mange retninger underveis.

En ting jeg alltid prøver å unngå, er å bli “blendret” av bilder av andres arbeid. Noen deltakere kommer inn med en hel bunke Pinterest-bilder:
“Dette ser så gøy ut!”
Selvfølgelig kan bilder inspirere — men de kan også blokkere deg. For hvis hodet ditt er fullt av andres verk, er det lite plass igjen til dine egne ideer.

Derfor sletter jeg ofte bevisst alle sosiale medier fra mobilen når jeg er på ferie. De sluker bare batteri (som jeg heller vil bruke på å ta bilder 😉). Og den radiostillheten føles fantastisk. Å være ordentlig til stede, sammen med familien min. Da merker jeg at jeg ser annerledes. Jeg blir mer åpen for inspirasjon.

Jeg kan plukke opp et blåskjell på stranden — og litt lenger bort finner jeg et vakkert pigment.
I det øyeblikket er jeg allerede inspirert. Jeg vil gjøre noe med disse to tingene. Og så begynner fantasien.
Dagdrømming om hva jeg kunne skape av dem. Dette går lettest når jeg kjører bil, eller ligger i badekaret mens vannet renner. Da lar jeg tankene vandre fritt:

Hvordan ville skjellformen se ut hvis jeg gjenskapte den i leire?
Kunne det bli et lite malerskrin?
Og lokket — kanskje en palett?

Mens jeg dagdrømmer, oppstår ideen litt etter litt. Noen ganger sier jeg det høyt. Jeg viser barna hva jeg har funnet, og hva jeg kan se for meg. Og da roper de i kor:
“Åh, nå er hun i gang igjen!”

Jeg har lært meg å skrive ned ideene mine. Ofte kommer de midt på natten, og da er jeg redd for å glemme dem. Selve idéfasen er ikke det vanskeligste … det er å ta den første steget.
Å begynne.

Men når jeg først kommer i gang, følger resten av seg selv.
Noen ganger lager jeg akkurat det jeg så for meg — men som oftest endrer ideen seg underveis. Og det er helt greit. Det er fortsatt en kreativ prosess.

Jeg håper dette kan gi deg en liten dytt. Kanskje har jeg klart å inspirere deg litt.
Øvelse gjør mester. Lykke til! ✨